Enkle redoksreaksjoner 

Utstyr:

2 eller 3 små begerglass, 

Sinksulfatløsning,

Kobbersulfat, 

Sølvnitrat,

Sink,

Kobber,

Vernebriller. 

Hensikt: Hensikten med elevundersøkelse er å legge et sølvbelegg på kobberet, og et rustbelegg på sinkbiten.

Teori: En redoksreaksjon er en reaksjon der det skjer en elektronoverføring. Oksidasjon framkommer når vi har et atom eller et ion gir fra seg ett eller flere elektroner. Vi får til en reduksjon når vi har et atom eller en ion som tar opp ett eller flere elektroner.

Metode: Vi helte først kobbersulfatløsningen og sinksulfatløsningen i hver sine glassberger. Vi puttet en sinkbit i kobberløsningen og en kobberbit i sinkløsningen, og ventet på at noe skulle skje (resultatet står lenger nede) Vi helte ut sinkløsningen med kobberbiten, siden det var den der det ikke skjedde noe i. Og vi flyte på med Sølvnitratløsningen og puttet inn en kobberbit.

Spenningsreka: Li,Na,Mg,Al,Zn,Fe,Ni,Sn,Pb,H,Cu,Ag,Hg,Au,Pt

Hypotese 1 (kobbertråd i sinksulfatløsning): Det vil bli en liten reaksjon. Den danner et belegg på kobbertråden.

Hypotese 2 (Sinkbit i kobbersulfatløsning) : Det vil ikke skje noen som helst andre veien.

Hypotese 3 (Kobbertråd og sølvnitratløsning) : Kobbertråden får et sølvbelegg.

Konklusjon av hypotesen:

Hypotese 1: Det skjedde ingenting. Det ble byttet mellom hypotese 1 og 2.

Hypotese 2: Sinkbiten fikk et svartbelegg. Hypotesen var feil.

Hypotese 3: Det samme som jeg tenkte i hypotesen skjedde.

Forsøk 1

Svar på spørsmålene:
1. I det ene begerglasset er det en kobbertråd i sinksulfatløsning, denne kombinasjonen gir ingen reaksjon. I det andre begeret blir det lagt en sinkbit i en kobbersulfatløsning, sinkbiten fikk et rustent belegg.

2. Det er ingen reaksjon i sinksulfatløsningen. Grunnen til det er fordi kobber er på høyre siden av hydrogenet i spenningsrekka. Det betyr at kobberet er en edelmetall, og er stabilt, derfor er det vanskelig å avgi elektroner. Og det er også grunnen til at vi får en reaksjon i det andre begerglasset, fordi når vi putter sink i kobbersulfatløsning så er plutselig sink på venstre siden av hydrogenet, og det atomet har mye letter for å avgi elektroner. Derfor får vi reaksjon i sink-kobber men ikke kobber-sink.

3. Rust blir dannet på sinkbiten.

4. Kobberionene skaper den blå fargen. Jo lenger sinkbiten står i løsningen jo mindre blått blir løsningen. Fordi sinkbiten drar ut kobberionene ut av væsken og derfor blir det dannet kobber/rustbelegg på sinkbiten. Til slutt så har væsken blitt til sinksulfatløsning.

5. Sink blir oksidert, fordi den gir fra seg to elektroner, mens kobberet blir redusert fordi det tar opp to elektroner. Reaksjonslikningen for dette er: Cu²⁺ + Zn → Cu + Zn²⁺

6. Plasseringen forteller meg i spenningsrekka at sinken har mye lettere for å gi fra seg elektroner enn hva kobber har. Når et atom står til høyre for hydrogenet har det vanskeligere for å gi fra seg elektroner, så det vil da si at alt det som står til venstre har lettere for å gi fra seg elektronene. 

                                                                                                              

                                                                                             

     Her har vi reaksjonen av rust på sinkbiten i kobbersulfatløsningen.

Forsøk 2

Svar på spørsmålene: 

1. Etter kort tid blir det dannet et sølvbelegg på kobbertråden.

2. Hvis vi hadde tatt en sølvbit inni kobbersulfatet så ville vi ikke fått noen reaksjon etter som at sølv er like etter kobber i spenningsrekka. Derfor så kan ikke kobberet gi fra seg elektroner til sølvet.

3. Det er sølv som blir dannet på kobbertråden. 

4. Reaksjonslikningen: 2 Ag⁺+ Cu → 2 Ag + Cu²⁺
Kobberet blir oksidert, så det blir til et kobberion. Det er kobberet som gir i fra seg elektroner. Mens sølvionet blir til redusert til sølv, og det blir redusert etter som at det tar til seg elektronene. Kobberet blir positivt ladd mens sølvet blir negativt ladd.

5. De er like ved siden av hverandre. Det som er lengst til venstre har lettere for å gi ifra seg elektroner, mens hvis det skal gå fra høyre til venstre så er det mye vanskeligere.

6.  Begerglasset begynner å bli smålig blå etter en kort stund. Etter en time så er fargen på sølvnitratløsningen veldig dypblå. Alt sølvnitratet blir tatt in av kobberet. Og til slutt så står vi igjen med en væske der det kun er en sølvbit i glasset og vi har fått kobbersulfatløsningen som væsken i glasset. Kobberionet som blir belagt av sølv gir selvfølgelig denne blå fargen. Det er som om ionene bytter plass med hverandre, sølvet fra sølvnitratløsningen legget på kobbertråden, og kobberet fra tråden blir til  kobbersulfatløsningen.

Her har vi kobbertråden som har stått i sølvnitratløsnigen i 2 minutter.

                Her sammenligner vi kobbertråden belagt av sølv med et annet eksemplar som har stått en time. Man ser forskjellen godt etter som at blåfargen ser veldig blå ut, og sølvet ser mer eller mindre skittent ut.