Drivhuseffekten
Utstyr:
Kokeplate
Glassplate
Plastfolie
To termometre
Lampe
To platbokser
Hensikt:
Hensikten med oppgaven var å finne ut hvordan synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate. Og sjekke om det blir en forskjell hvis vi dekker til en av to bokser med plastfolie med termometre inni begge to.
Fremgangsmåte:
Vi satte på kokeplata og satte hånda 2 cm over den. Det ble utrolig varmt, men ikke så varmt at man ikke kunne greie å ha den oppå plata. Vi satte en rektangulær glassplate mellom hånda og plata. Det ble kaldt umiddelbart. Glassplata funker som en isolator og oppbevarer varmen under seg, slik at den ikke trenger igjennom.
Vi satte to termometre i to like plastbokser, de hadde lik temperatur etter å ha vært utsatt for samme lys like lenge. Deretter så satte vi på en plastposen over den ene boksen. Med lik fremgangsmåte, slik at de også var utsatt for samme lys like lenge. Resultatet vårt ble at temperaturen ikke forandret seg, men dette er en feilkilde, fordi temperaturen skulle egentlig bli høyere
Resultat:
1. Nei det blir ikke hindret. Det blir bare gjenskinn.
2. Det ble veldig merkbart "kaldt" med en gang. Dette er grunnet til at glassplaten oppbevarte varmen fra kokeplata under seg, slik av varmen ikke slapp til hånda.
3. Temperaturen var på litt over 20 grader celcius.
4. Det vi så med vår plastboks, var at temperatruen ikke forandret seg. Men dette er en feilkilde fra vår siden, fordi temperaturen skal bli høyere i boksen med plastfolie over seg. Folien skal isolere innen fra, slik at varmen fra lampen slipper inn, men den slipper ikke ut.
Feilkilde: Boksen skulle vært mer isolert, det skulle være bedre teipet sammen. Enda en lyskilde som kan være aktuell er at lyskilden er for lav, at det ikke er nok lys/varmen som kommer til.
Hele oppsettet.
Lillian legger hånda 2-3 cm over kokeplata
Det blir lagt en glassplate mellom hånda og kokeplata
Bilder til det andre forsøket
Termometrene blir plassert i to like bokser
Termometrene har lik temperatur i utgangspunktet
Den ene boksen blir dekket med en plast
pose og teipet sammen.
Ekspereimentet blir tatt i kontrollerte forhold
med en sterk varmekilde over boksene
Drivhuseffekten del 2
Utstyr:
To isblokker
To plastikk bokser
Lunket vann
To steiner/to tunge objekt med en rett flate som man kan sette isblokkene oppå
Hensikt:
Hensikten med forsøke hva som skjer med vannivået i to like store plastbokser, nå like store mengder med is smelter.
Fremgangsmåte:
Jeg fryste ned isblokker i to rømmebokser hver. Jeg tok isblokkene ut av rømme boksene og satte den ene isblokken ved siden av en stein i en plastboks. Den andre isblokken satte jeg oppå steinen. I den ene så helte jeg lunkent vann helt til den var litt over isblokken. I den andre så helte jeg vann helt til den nådde tuppen av steinen.
Resultat:
Isblokken som ble satt ved siden av steinen smeltet. Vannivået steg ikke så mye. Grunnen til dette er fordi is allerede er vannmolekyler som har pakka seg sammen. Samtidig så vlir volumet på isen når den smelter større, fordi når is fryser så krymper den, og utvides når den smelter.
I eksperimentet der isblokken ble plassert oppå steinen, så økte vannivået med likt volum som det isblokken hadde + litt til, etter som at H2O molekylene krymper sammen når de fryser.
Vannivået økte ikke stort. Isen ble satt oppå "steinen" og smeltet.
Vannivået økte ettersom at isen ikke var i
kontakt med vannet fra før av.
